MAT | MUSIKK | MYSTIKK
Øiermoen, grenda med trass og viljestyrke
På 1640-tallet kom skogfinnene vandrende fra Finnland og Sverige for å finne boplasser i våre grenseområder der de kunne drive svedjebruk og dyrke svedjerug. Også til Øiermoen kom dette nye folket, med sin mystikk og kultur. Røykstuer, rier og badstuer var ikke vanlig her, og finnene ble ofte hånet av lokalbefolkningen for sin spesielle levemåte. Helt fram til langt ut i siste halvdel av 1900-tallet følte de fleste skam over å ha aner. Åsta Holth, forfatteren fra Grue Finnskog, var en forkjemper for å endre denne tankegangen, og i dag er det helt motsatt. De fleste leter etter selv den minste lille antydning til finsk blod i årene.
I dag er det mange arrangementer som bygger på den historien og kulturarven vi har fått med finneinnvandringen, og det mest kjente er Finnskogdagene som feires på Svullrya i juli hvert år. Men da ideen om egen Silppufestival med finske mattradisjoner og håndverk kom opp, var det stor stas da Øiermoen kunne bli stedet der denne skulle arrangeres. Finnskogen Natur- og kulturpark i samarbeid med Minimäki og Øieren grendeforening tok oppgaven med oppstart på største alvor, og første gang ble gjennomført høsten 2023 med stor suksess.
Men hvorfor var det Øiermoen som fikk denne muligheten? Det kan høres litt voldsomt ut i ei bittelita grend med under 50 fastboende, og de fleste godt voksne mennesker. Selvfølgelig var det først og fremst fordi Minimäki var i ferd med å etablere seg i den nedlagte butikken for å kunne servere silppu og annen skogfinsk mat, laget fra bunnen, for turister og andre. Grendeforeningen tente også på ideen, selv om vi innimellom lurte litt på hva vi hadde begitt seg ut på. Men det ble en gedigen suksess, og vi jobber videre med at det kan bli en årlig tradisjon.
Øiermoen, som i mange år har vært et sted folk kjører forbi på veg til eller fra Sverige kan nå bli et naturlig stoppested langs E16, kanskje først og fremst fordi det ikke finnes andre serveringssteder enn Minimäki mellom Kongsvinger og Torsby, bortsett fra i Lekvattnet i noen korte sommeruker. At maten er ekte og lokal er absolutt en grunn til at folk stopper også neste gang de kommer forbi. Og får vi folk til å stoppe kan vi fort gi dem mulighet til å bli nysgjerrige på hva mer vi har å by på. Her er det gode muligheter for naturopplevelser i form av fine turer både til fots og med sykkel. Her kan vi nevne både Finnskogleden som går gjennom grenda, Sjutorpsrunden som er en fin runde på begge sider av grensen, rundtur rundt Nordre Øiersjøen og Kjerkevegen mellom Øiermoen og Lundersæter. Det er heller ikke langt til Finnskogrunden. Vi har en fin badeplass, og det er jakt, fiske-og padlemuligheter. Vi har en natur med et rikt dyre- og fugleliv, unike gamle finneboplasser, og vi har gårdsmuseum med ei unik badstue/rie. På vinteren er det fine skimuligheter med oppkjørte løyper, og bruker du truger er mulighetene mange. For å kunne nyte en del av disse mulighetene trenger en kanskje å bruke flere dager, da har vi fine muligheter for overnatting. Men det aller beste vi har å tilby dem som besøker oss er en gjestfri og trivelig befolkning med service som første prioritet. Det var trassen som fikk oss til å bli boende da det meste av våre daglige behov ble tatt fra oss, og det var viljestyrken som fikk fikk oss til å kjempe oss videre til ei ny tid med nye muligheter.
Velkommen hit til Finnskogens grender,
velkommen hit til nye venner.
Her er skog, her er bær, her er sjø og furutrær.
Og høyt over fururiset synger fuglene.
Utdrag fra en sang i Spelet om innvandrerne av
Siv Skjønberg og Per Christian Revholt